Teoretisk framgang - fysisk forfall ?

På testene i lesing, matematikk og naturfag har Norge etter flere år med nedslående resultater, nå klatret så vidt over gjennomsnittet. Kristin Halvorsen fokuserer på at vi er bedre enn svenskene, og da får vi heller tåle at det er langt opp til Finlands nivå.

Så vidt vi kjenner til har det ikke blitt gjort like omfattende internasjonale tester av skoleelevenes fysiske form, men de nasjonale testene som er gjort de seineste årene, tyder dessverre på at det som skjer er det motsatte av framgangen i de teoretiske fagene. Gym.lærerne har ropt varsko i årevis, men det har ikke vært så enkelt å dokumentere forfallet. Når lærere og trenere har vist til at gjennomsnittsresultatene i faste testløyper ved sin skole har blitt gradvis dårligere, har de blitt avfeid med at det er så mange andre kvaliteter enn løpsteknikk og utholdenhet som har blitt utviklet.

Tidligere i høst fikk vi dokumentert at gjennomsnittstiden på 3000 meter løp for gutter er et minutt dårligere nå enn for 20 år siden. Litt forenklet kan vi si at utholdenheten har blitt redusert med 8-10 prosent. Det er dramatisk over en så kort periode. Hurtigheten har heller ikke blitt bedre. Tester som er gjort på enkelte skoler, viser at gjennomsnittstiden på 60 meter løp er nesten sekundet dårligere i dag enn for en generasjon siden.

På konkurranseidrettssektoren ser vi samme tendens også i seniorklassene. I 1987 var det 14 nordmenn som løp under 14 minutter på 5000 m. Dette året, 2010, var det ingen av medaljevinnerne i NM som kom seg under 14.00. På 10.000 meter er tendensen enda klarere. For 30 år siden, i boikott-året 1980, hadde Norge flere utøvere med reelle sjanser til å kvalifisere seg til OL. 21 mann løp under halvtimen på milen i løpet av en sesong. Det er et høyere antall på et år enn samlet antall norske løpere under 30.00 i hele tiårsperioden etter tusenårsskiftet.

Martin Stokken var førstemann som brøt 30-minuttersgrensen. Han greide det på grusbane i 1949. 14. juli i år kunne Are Nakkim feire 20-årsjubileum som innehaver av norsk rekord på distansen. Sjansen for at hans resultat blir stående som rekord i noen år til, er ganske stor.

Akkurat det er ikke noen katastrofe. Det som bekymrer både myndigheter og idrettsorganisasjoner er at den generelle fysiske formen til norske barn ser ut til å bli gradvis dårligere. Vi har god dokumentasjon på at det er sammenheng mellom fysisk form og både fysisk og mental arbeidsevne. Derfor er det enda viktigere enn før at forholdene blir tilrettelagt for mer fysisk aktivitet hvis Norge skal klatre enda høyere på framtidige Pisa-tester. Denne satsingen må starte allerede i barnehagen, fortsette i grunnskole og videregående skole og hele tiden suppleres med gode aktivitetstilbud fra frivillige organisasjoner.

Norsk Friidrett har aktivitetstilbud for alle aldersgrupper. Barnas Turmarsj, Nissemarsjen og Friidrettens Dag er eksempler på tiltak som skal stimulere barn til regelmessig fysisk aktivitet.